Forsiden av flyer med informasjon  om symposiet CAPA 2022 - Barn og voksne i fysisk aktivitet ved Beitostølen Helsesportsenter

Stort & smått fra FOU- avdelingen

#1

CAPA 2022 – det internasjonale symposiet med forskning om deltakelse, «Capturing the magic – participation for all» lanseres igjen!

CAPA 2020, som nå er blitt CAPA 2022, er under planlegging igjen og vil bli arrangert 12.-15. september 2022 som fysisk symposium på Beitostølen.

Mye av det samme innholdet som var tenkt i 2020 vil bli presentert, men ny forskning har også kommet til. De fleste internasjonale keynote speakers har bekreftet deltakelse til nest år, og spesialnummeret av Disabilty & Rehabilitation med samme tittel som symposiet, om «state of the art» innen forskning om deltakelse er nå publisert. Det inneholder 17 spennende artikler om deltakelse som begrep og konsept, hvordan deltakelse kan måles og hvordan deltakelse kan påvirkes.

Mer informasjon finner du på hjemmesiden til CAPA 2022; https://no.capa2022.com/

 

#2

"Accessible tourism" - inkluderende reiseliv

Beitostølen Helsesportsenter er samarbeidspartner i prosjektet, Accessible tourism (ACCESSTOUR) som er finansiert av Norges forskningsråd og ledes fra Nordlandsforskning. Målet er å generere kunnskap om generelle modeller for utvikling av bærekraftige og tilgjengelige reiselivsdestinasjoner, inkludert digital teknologi til bruk for reiselivsbedrifter, offentlig sektor og alle typer besøkende. Det er et samarbeid mellom fire regioner, universiteter, forskningsinstitusjoner, rehabiliteringsinstitusjoner, kommuner og reiselivsbedrifter i Lofoten, Vesterålen, Valdres og Telemark.

Mer informasjon om prosjektet finner du her! 

 

#3

Aktive Deg II

Det digitale spørreskjemaet Aktive Deg II, som er omtalt i artikkelen som omhandler de nye doktorgradsstudiene, er videreutviklet og testes nå ut på både barn, unge og voksne i forkant av opphold på helsesportsenteret. Skjemaet vil blant annet kunne brukes til å kartlegge aktivitetsnivå i forkant av opphold og eventuelle hemmende faktorer for at man er mindre aktiv enn ønskelig. Skjemaet vil også kunne brukes til å måle endring i aktivitetsnivå etter opphold. Resultatene fra den pågående testingen av skjemaet planlegges publisert i løpet av 2022.

Mer informasjon: Berit Gjessing, berit.gjessing@bhss.no

 

#4

"Trygghet til å følge opp egne barn"

En kvalitativ studie av foreldrenes erfaringer med oppfølging av egne barns aktivitet og deltagelse i lokalmiljøet etter et rehabiliteringsopphold. 

Masteroppgave i Rehabilitering og Habilitering, Oslo Met mai 2021. 

Hensikten med studien var å undersøke og løfte foreldrenes opplevelser og erfaringer med rehabiliteringsopphold, noe som kan gi bedre innsikt i hvordan foreldrenes rolle under et rehabiliteringsopphold kan styrkes, for å sikre en god videreføring av aktivitet og deltagelse til lokalmiljøet. 

Masteroppgaven ble utført som en kvalitativ studie, med informasjonsinnhenting gjennom semistrukturert intervju av seks foreldre som alle tidligere hadde deltatt på rehabiliteringsopphold. Intervjuene ble utført under opphold på Beitostølen Helsesportsenter.

Resultater: Foreldrene beskriver at de i et foreldreperspektiv får økt kompetanse, ferdigheter, bevissthet og trygghet i etterkant av et rehabiliteringsopphold. Men deltagelsen under oppholdet og oppfølgingen lokalt krever også stor innsats, tid og tilrettelegging fra deres side for å videreføre elementer til lokalmiljøet. Det kommer også frem utfordringer angående aksept og forståelse i forbindelse med deltagelse. Foreldre beskrev erfaringsutveksling med andre foreldre, opplæring i aktivitetsferdigheter, opplæring i bruk av aktivitetshjelpemidler, undervisning, og det å se ressursene og mulighetene fremfor begrensningene som viktige faktorer for utprøving og motivasjon. Foreldre vektlegger opplevelsen av at mestring tyrker tro på ferdigheter både hos barn og foreldre.

Konklusjon: Som et hovedfunn i undersøkelsen fremstår foreldrene som avgjørende for deltagelsen i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger. Disse resultatene bekrefter mye av det arbeidet som allerede eksisterer, og gir trygghet i å fortsatt fokusere på opplæring og inkludering av foreldre under rehabiliteringsopphold.

Mer informasjon: Elisabeth Helle, elisabeth.helle@bhss.no

 

#5

"Finn ditt spor"

«Finn ditt spor» er et utviklingsprosjekt som startet opp i september 2019, med støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Målgruppen er unge voksne i med aldersgruppen 18-30 år.

Hensikt og målsetting

Prosjektets hensikt og mål er å styrke overgangen og oppfølgingen i lokalmiljøet, tilpasset brukernes totale livssituasjon.

Mer individuelt tilpassede oppfølgingsforløp skal bidra til å skape et bedre grunnlag for generell økt aktivitet og deltakelse der brukeren bor. Et av målene er å bidra til at flere kan starte eller fullføre utdanning og /eller kunne stå i jobb.

Prosjektet har også fokus på å utvikle er tilpasset samhandlingsmodell / «Lokalmiljømodell» med en eller flere kommuner. Det er i gang en prosess med Lørenskog kommune, som ønsker å få til en gruppe med unge voksne (16-25 år), og det er gjennomført samarbeidsmøter med kommunen gjennom denne høsten.

Et annet mål i prosjektet er utvikling og bruk av et digitalt oppfølgingsverktøy. Bruk av appen Flowzone har kommet godt i gang. Det tilbys en 3- 6 måneders oppfølging etter oppholdet på BHSS for de brukerne som ønsker det. Gjennom intervjuer forteller brukerne at dette gir en økt motivasjon, hjelp og støtte i overgangen til eget lokalmiljø:

«De følger med litt, har gitt meg tilbakemeldinger som har vært helt nødvendig for at jeg skulle klare å fortsette med dette over tid».

«Jeg har begynt med treningsdagbok etter at jeg kom hjem sist»

«Du blir jo litt pushet av å vite at noen følger med deg»

 

Vi har prøvd ut og fått erfaring med ulike typer oppfølging, blant annet har vi prøvd ut tilbud oppfølgingsopphold/"kontoopphold", etter ca. 6 måneder hjemme, for noen av brukerne.  Gjennom individuelle intervjuer ser vi at oppfølgingsopphold har hatt betydning, blant annet i forhold til opprettholdelse av motivasjon.

 «Det er jo å se framgang, at det du har gjort hjemme hjelper, for eksempel. Du vet du skal opp igjen, og du har lyst til å jobbe med de målene du har satt deg, og vise at du på en måte har fått det til»

Kommunikasjon med kontaktperson på BHSS foregår gjennom appen Flowzone.

 

Videre planer

Basert på erfaringer og kunnskap fra prosjektet så langt, ønsker vi å planlegge, gjennomføre og evaluere inntak av grupper ungdom og unge voksne i aldersgruppen 16-25 år fra ulike kommuner i løpet av 2022.

Hensikten er å gjøre de unge og deres foreldre tryggere på å mestre overgangene, gjennom å øke kompetansen på hva som møter de, utveksle erfaringer med de som er over 18 år, og som har vært igjennom ulike overganger. I tillegg vil økt kunnskap og bevisstgjøring omkring rettigheter og lovverk være viktig.

 

Mer informasjon: Prosjektleder Ellen Hæhre, ellen.haehre@bhss.no 

 

#6

Buskeruds intensivträningsprogram- BIP; vilka erfarenheter har ungdomar med CP av att ha deltagit i BIP, samt hur upplever de sin delaktighet?

Buskerud Intensive Program (BIP) startade 2003 och är ett periodiskt intensivt rehabiliteringsprogram som vänder sig till barn och ungdomar med cerebral pares (CP) från 1.5 års ålder till 15 års ålder. BIP sker i samverkan mellan kommunala hälsotjänster och två institutioner inom specialisthälsovården (Vestre Viken Health Enterprise, VVHF och Beitostølen hälsosportcenter).  Huvudmålet med BIP är att främja funktion och delaktighet i vardagsaktiviteter i barnets/ungdomens naturliga miljö så som i hemmet, på dagis, i skolan och på fritiden. BIP bygger på teorier om ​​att barn/ungdomar lär sig bäst om de deltar i dagliga aktiviteter utifrån deras egna intressen och önskemål. Genom många repetition och individuella anpassningar av aktiviteten och miljön lär sig barnet/ungdomen nya färdigheter.

Programmet består av fyra perioder där perioderna I-III äger rum innan barnet börjar i skolan och period IV sker under skolåldern. Perioderna I-III genomförs på barnets habiliteringscenter. Terapeuter från kommunen, (såsom fysioterapeuter, arbetsterapeuter, speciallärare och assistenter) deltar aktivt i samarbete med familjer som har barn med CP. Period IV genomförs på Beitostolens hälsosportcenter (BHSS) och interventionen sker i grupper om 8–10 barn/ungdomar och deras föräldrar. Familjerna vistas på centret i 19 dagar under två sommar- och två vinterperioder (en period/år). Insatserna är intensiva och består av fysiska, sociala och kulturella aktiviteter under 2–5 timmar om dagen, sex dagar i veckan.

Ungdomarnas erfarenheter och upplevelser av att ha deltagit i BIP har inte utvärderats tidigare.  Syftet med denna studie var därför att undersöka vilka erfarenheter ungdomar med CP har av att ha deltagit i BIP samt hur de upplever sin delaktighet och de specifika frågeställningarna var;

  • Vad betyder delaktighet för ungdomar med CP och vilka faktorer påverkar deras delaktighet?
  • Vilka erfarenheter har ungdomar med CP av intensivträning, BIP?
  • Hur upplever ungdomar med CP sin delaktighet i vardagslivet mätt med LIFE-H?

En mixad metod användes där 14 ungdomar med CP intervjuades med hjälp av en semistrukturerad intervjuguide som innehöll frågor om ungdomarnas erfarenheter av att ha deltagit på intensivträningsperioder -BIP samt deras upplevelser av delaktighet i vardagslivet. Vidare besvarade ungdomarna ett standardiserat frågeformulär om delaktighet, Life-habit.   

Deltagarna bestod av ungdomarna med CP som alla hade deltagit i minst tre uppehåll på BHSS. Totalt deltog 10 pojkar och 4 flickor i åldrarna 14 till 24 år (medelålder; 17 år, SD ±3,22).

En kvalitativ innehållsanalys användes för att analysera intervjuerna där olika kategorier skapades och frågeformuläret analyserades med deskriptiv statistik.

I resultatet av intervjuerna framkom sex huvudkategorier där tre kategorier belyste ungdomarnas syn på delaktighet och faktorer som påverkar delaktighet;: «Everyday life – to get the pieces of your life to fit together», «participation means inclusion and belonging – the meaning of life» och «Individual and environmental factors influencing participation». Två kategorier handlade om ungdomarnas erfarenheter av att delta i intensivträningsprogrammet– BIP: «Enjoyable activities away from home together with like-minded people increased function, independence and self-esteem” och ”To be continued locally”. Den sista kategorin illustrerade ungdomarnas visioner för framtiden “The future is unknown, but anything can happen» – visions for the future”.

Resultaten utifrån frågeformuläret Life-habit visade att 60% av ungdomarna klarade av att vara delaktiga i 10 av 12 livsområden utan besvär eller assistans. De livsområden som ungdomarna var minst delaktiga i och behövde stöd för att kunna genomföra var livsområdena; “Nutrition” och “Arbete” och 33% behövde stöd inom livsområdet “Rekreation”.  Ungdomar med lägre funktionsnivå var mest beroende av stöd.

Sammanfattningsvis upplevde ungdomarna att delaktighet är meningen med livet. Att vara delaktig innebär att få känna att man är inkluderad och att man kan bidra till samhället. Att vara delaktig i vardagsaktiviteter tar dock kraft och energi men stöd från familj och vänner underlättar medan diskriminerande attityder och brist på hjälpmedel försvårar delaktighet.

Ungdomarna beskriver att intensiv rehabilitering på BHSS har inneburit att man har lärt sig nya motoriska och sociala färdigheter, provat på många olika aktiviteter, fått lära känna vänner och fått en ökad självinsikt. Personalens kunskap och bemötande har betytt mycket likaså att få träffa andra med likande behov. Individuella anpassningar av träningsupplägg och av hjälpmedel har underlättat och stimulerat till ökad delaktighet i fysiska aktiviteter. Kontinuitet, tillgång på hjälpmedel och utbud av aktiviteter i lokalmiljön är viktigt för att ungdomarna ska kunna fortsätta att vara delaktiga när de kommer hem. Ungdomarnas visioner för framtiden är att få ha ett liv som alla andra och kunna få vara självständiga.

 

Mer informasjon: Prosjektleder Anna Ullenhag, anna.ullenhag@mdh.se