Når menneskene betyr mest!

Det er kombinasjonen av de menneskene vi daglig møter på senteret og vår tro på det grunnlaget Erling Stordahl skapte, som ofte leder oss i troen på at vi gjør noe som betyr en forskjell for de vi er til for. Aldri glemme at det som er viktigst er at vi kan fylle den store oppgaven og «vise vei og muligheter for alle mennesker». Uavhengig av funksjon, alder, bosted og etnisitet må vi klare å legge til rette for at den enkelte kan mobilisere sine ressurser. Det var det Erling forventet, og det er det vi forventer av oss selv i vårt motto om at mennesker betyr mest og alle menneskene betyr like mye.

 

Helsesportsenteret er i god utvikling, og vi er i en slik situasjon at vi kan ha åpent og fullt hus hele året igjennom. «Fullt hus» betyr at om lag 100 mennesker i alle aldre benytter senteret til enhver tid. Dette sammen med de over 100 ansatte, skaper et miljø som på forskjellig vis legger til rette for mange nye erfaringer, måloppnåelse, glede, mestring, nye utfordringer, opplevelser og kunnskapsdeling mellom ulike mennesker.

Ser vi tilbake på 2017 har over 1200 unike mennesker benyttet helsesportsenteret i sin utviklingsprosess, enten som brukere av re-/habiliteringstilbudet, som ledsagere, lokale fagpersoner eller studenter. Det gjør oss til ledende aktør og kraftsenter når det gjelder bruk av tilpasset fysisk aktivitet og aktivitetshjelpemidler i rehabilitering. Uten dedikerte, dyktige og drevne ansatte hadde ikke dette vært mulig. Men et slik grunnlag forplikter også, det forplikter oss til å ta medansvar for faglig utvikling og vekst.

Den daglige utviklingen av rehabiliteringsarbeidet

Utviklingen i samfunnet går utrolig fort og mange av dagens helsetjenester henger allerede etter ifølge sentrale fagrapporter og stortingsmeldinger. Det skaper en av de største utviklingsutfordringene. I tillegg har mange mennesker behov for flere tjenester samtidig og over lang tid, gjerne i et livsløpsperspektiv og i perspektiv av at deltagelse er det ultimate målet. Det er tre viktige begreper og områder som går igjen i de ulike meldingene og fagutredningene, og som gjør at jeg bestemt mener vi vil ha et viktig bidrag inn i utviklingen av re-/habiliteringsarbeidet.

Det ene begrepet er «temabaserte tjenester» som innebærer å ha økt fokus på ett område eller tema, og ikke forsøke å favne alt. Temabasert rehabilitering vil for oss si at vi styrker det vi allerede er gode på. Vi holder hardt på at vårt bidrag i rehabiliteringsarbeidet, forskning og utvikling er knyttet til vårt hovedvirkemiddel og vår måte å legge til rette for medvirkning, mestring og meningsfull deltakelse på. Deltagelse, fysisk aktivitet og optimale tilpasninger av aktivitetshjelpemidler vil ikke gå av moten – det er det motsatte vi ser skjer; flere ønsker å jobbe på nettopp den måten vi gjør.

Det andre begrepet som følges av en mer temabasert tjeneste, er enda tydeligere vektlegging av «tverrfaglig praksis», - det å jobbe flere faggrupper og tjenesteområder sammen. Jobbe mer på tvers for å fremme brukernes muligheter for å nå egne mål. Alt tyder på at dette vil måtte stå enda sterkere i fremtidens praksis, ikke bare organisatorisk, men også i det daglige utøvende brukerrettede arbeidet. Det er her våre tverrfaglige re-/habiliteringsteam har sin styrke med mange års erfaring med å jobbe nettopp på tvers til det beste for brukerne.

Det tredje begrepet er «kontinuitet». Evnen til å forstå, tilrettelegge og følge opp slik at opplevelsen av sammenheng og mening preger de tjenestene brukerne har behov for. Uten kontinuitet og samhandling blir muligheten for å skape helhet og varig verdi vesentlig redusert. Vi styrker derfor vårt arbeid med økt fokus på Lokalmiljømodellen og ulike former for ambulerende virksomhet hvor samarbeid med hele familien og lokalmiljøet er sentralt.

Mulighetsperspektivet

Det er dessverre ofte å lese at ikke alle barn/ungdom, unge voksne og voksne med ulike funksjonsnedsettelser opplever at tjenester og tilbud fungerer. Det er vanskelig å få forståelse for utfordringene, vanskelig å få rett hjelp for å nå sine mål og de opplever manglende fagkompetanse for å få utnyttet sitt potensiale og optimalisere sine muligheter. Enkelte grupper, som barn og unge med funksjonsnedsettelser og innvandrerbakgrunn, utgjør en vesentlig andel av målgruppen med behov for re-/habiliteringstjenester, men er i stor grad underbrukere av intensive tilbud.

Lederen i Unge funksjonshemmede utalte for et par uker siden; «Slik kan vi ikke ha det» – Bare 40% av barn og unge med funksjonsnedsettelser er fornøyde med livet. Unge med nedsatt funksjonsevne har vesentlig dårligere livskvalitet enn jevnaldrende, og 6 av 10 synes ikke det de driver med er meningsfylt. I tillegg fullfører ikke 7 av 10 unge voksne med funksjonsnedsettelser videregående skole eller sin utdanning. For funksjonshemmede er det i tillegg 40% mindre sjanse for å få seg jobb, selv med den samme utdanningen og kompetansen. Dette vitner om at samfunnet ikke klarer å legge til rette for at «alle mennesker har like gode muligheter og gis følelsen av å bety like mye».

Det fremheves i nyere dokumentasjon at dersom vi skal klare å snu denne trenden, må tilbud og de rette tjenester starte mens barna enda er små. Hele familien, fagmiljøet og det lokale apparatet må sammen erfare hva som kan være innholdet i et nytt felles mulighetsperspektiv – det igjen kan gi ny mestring og ny mening. For noen av disse barna og ungdommene kan nettopp BHSS være en viktig aktør for å fremme et mulighetsperspektiv som kan bidra til endring. Når også helseministeren snakker med oss om hva som vil ha stor betydning fremover, er også han opptatt av at vi må styrke den systematiske oppfølgingen over tid, tenke i livsløp og starte tidlig. De pårørende og familiene må sees på som ressurs og ta del i de prosesser som pågår. Dette vil kunne gi gode mestringsopplevelser og muligheten for at deltagelse i selvvalgte aktiviteter kan overføres til hjemmemiljøet.

Våre familieopphold er et tiltak for å styrke dette. Her inviteres hele familien til å ta del i én uke av de 3 ukene oppholdet varer. Målet er at de sammen skal kunne delta i ulike aktiviteter og samtaler, finne måter å være aktive sammen på i egen hverdag. I vår Lokalmiljømodell og i vår streben etter å finne gode måter å jobbe mer ambulerende på, er hovedfokus at samarbeid må få mulighet til å finne sted, arenaene og aktørene for samhandling må klargjøres. Helsesportsenteret vil være med å sette en god nasjonal standard for en slik praksis hvor menneskene betyr mest, både den enkeltes behov for re-/habilitering, men også for hele familien og de fagpersoner lokalt som er viktige for oppfølging i hverdagen. Skal vi klare dette godt nok, må også helsesportsentret være i utvikling, og vi trenger et løft for å nå de som kanskje trenger det aller mest.

Helsesport for alle

For fire år siden startet vi opp prosjektet «Aktive sammen – mulig for oss?», som hadde til hensikt å tilrettelegge opphold for funksjonshemmede barn i familier med innvandrerbakgrunn. Vi hadde finansiell støtte fra Stiftelsen Sophies Minde og prosjektet ble gjennomført i samarbeid med bydel Grünerløkka. Prosjektet har vært en suksess og bidratt med økt kunnskap om disse barnas og familienes ønsker, behov og forventninger. Arbeidet har vist muligheter for aktiv integrering for denne gruppen, som til tider kan føle på komplekse og sammensatte utfordringer. For å få en økt forståelse og et bedre kunnskapsgrunnlag for «beste praksis» knyttet til dette, pågår det nå et forskningsprosjekt som følger arbeidet videre. Så langt har vi erfart og dokumentert at to sentrale suksessfaktor i tillegg til tilpasset og relevant informasjon, er at 1) hele familien får anledning til å ta del i rehabiliteringstilbudet sammen, og 2) at kompetanseutvekslingen mellom miljøene lokalt og på spesialisthelsetjenestenivå må settes høyt på dagordenen.

For at helsesportsenteret skal kunne klare dette, trenger vi å styrkes. Vi trenger et «familiehus» hvor hele familien kan bo sammen over tid. Vi trenger å øke vår kapasitet for å imøtekomme et voksende behov, og vi trenger gode ambulerende arbeidsmodeller hvor vi kan utveksle erfaringer med hjemmemiljøet.

Beitostølen Helsesportsenter og Lions – sammen for de som trenger det mest?

Derfor har vi gått sammen med Lions Asker og Lions Valdres for å forsøke å vinne frem i konkurransen om å få tildelt «Røde fjær aksjonen i 2020». Det ville gitt oss en stor mulighet for å nettopp bygge opp et «familiehus» og et tilbud til en målgruppe som har et udekket behov. Ikke eksklusivt for de med innvandrerbakgrunn, men for alle de som har ekstra utfordringer og derfor ville kunne trenge familien med seg under sitt re-/habiliteringsopphold. Dette vil også kunne styrke ikke bare vår egen, men også den nasjonal kompetansen på rehabiliteringsfeltet.

I 2020 er Beitostølen Helsesportsenter 50 år, og som det ledende helsesportsenteret i verden, bygget takket være aksjonen Røde Fjær i 1966, kunne vi gjentatt deler av det som har vært en suksess. Det er med ærefrykt vi trekker frem Kong Olav sin nyttårstale i 1966 som nettopp fremhevet det unike ved BHSS og aksjonen Røde Fjær, som viste det norske folks følelser for landsmenn som trenger en hjelpende hånd. Ildsjelen Erling Stordahl bidro til at det norske samfunnet på 1960 og -70 tallet gjennomgikk en holdningsendring i synet på funksjonshemmede, og på deres rett til å få leve et aktivt og sosialt liv, både med arbeid, kultur, idrett og friluftsopplevelser. Disse holdningene er like relevante i dag og helt avgjørende for at de som nå trenger det mest, får lik tilgang til alle våre velferdstjenester og re-/habiliteringsmuligheter.

Først da kan vi si at vi klarer å etterleve at alle, uavhengig av funksjon, alder, bosted og etnisitet, får muligheten til å mobilisere sine ressurser.

 

Astrid Nyquist

Direktør BHSS