«Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» - Ny rapport fra Oslo Economics og Beitostølen Helsesportsenter

29. oktober ble rapporten «Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser» lansert. Rapporten er utarbeidet av Oslo Economics i samarbeid med Beitostølen Helsesportsenter, på oppdrag fra Norges Idrettsforbund. Rapporten omhandler hvilke behov personer med funksjonsnedsettelser har for at de skal kunne delta i idrettslagene.

Sammendrag og konklusjoner i studien: 

Studien er basert på et bredt informasjonsgrunnlag

Studiens målgruppe er mennesker med bevegelseshemming, synshemming og/eller utviklingshemming. Formålet med studien har vært å avdekke hva målgruppen har behov for av aktivitetstilbud, informasjon og oppfølging for at de skal delta i organisert idrett, og å foreslå tiltak som idretten kan gjøre for å øke andelen i målgruppen som driver med organisert idrett.

Studiens funn og anbefalinger er basert på et bredt informasjonsgrunnlag, herunder 31 intervjuer med brukerorganisasjoner for målgruppen, regionale fagkonsulenter, særforbund og idrettslag, grundige dokumentstudier, samt to spørreundersøkelser rettet mot målgruppen. Den ene spørreundersøkelsen var en nettbasert undersøkelse, distribuert bredt til målgruppen. Den andre var en papirbasert undersøkelse, rettet mot barn på opphold ved Beitostølen helsesportsenter. Spørreundersøkelsene fikk til sammen 445 svar. Siden vi ikke kjenner den samlede populasjonen av mennesker med funksjonsnedsettelser, kan vi ikke med sikkerhet vite at svarene er representative for hele målgruppen. Strategien har derfor vært å se svar fra spørreundersøkelsene i sammenheng med informasjon fra intervjuer og dokumentstudier.

Behovene til målgruppen er kategorisert i fire behovskategorier – udekte behov finnes i alle kategorier

Målgruppens behov er i studien sortert i fire overordnede behovskategorier: tilbud, informasjon, mobilisering og varig deltakelse. At det finnes et tilbud, eller muligheten til å opprette et tilbud, og at man har informasjon om dette er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser for deltakelse i idrett. Selv med informasjon om et mulig tilbud kan det være andre behov målgruppen må ha dekket for å tørre ta steget inn i idretten. Dette har vi kalt behov knyttet til mobilisering. Til slutt er behov knyttet til varig deltakelse det som må til for at målgruppen skal velge å fortsette med organisert idrett mer enn i en begrenset periode. Undersøkelsen viser er at det finnes udekte behov innenfor alle fire behovskategorier, og at behovene innenfor hver behovskategori er mangefasetterte.

Et riktig tilrettelagt tilbud er viktig – men det finnes ingen fasit på hva som er et godt tilbud til målgruppen

Idrettsregistreringen viser at det på overordnet nivå finnes tilbud om paraidrett innenfor en rekke ulike idretter i Norge. Dette trenger imidlertid ikke bety at det finnes et egnet tilbud for alle med funksjonsnedsettelser, uavhengig av hvor de bor. I målgruppen finnes mennesker med svært ulike funksjonsnedsettelser, og det er ikke nødvendigvis slik at det som er et godt tilbud for en utviklingshemmet også er et godt tilbud for en synshemmet eller en bevegelseshemmet. Videre er det store variasjoner innad i disse kategoriene. Mennesker kan ha ulike grader av utviklingshemming, synshemming og bevegelseshemming, og dermed også ulike forutsetninger for å mestre en idrett. Det som for alle er viktig er at idretten gir en følelse av mestring, og mestringsfølelsen oppstår når idretten er tilpasset ens nivå og ambisjoner. Det er imidlertid ikke gitt hva som er et tilpasset tilbud. Mens noen i målgruppen har behov for et spesialtilpasset lavterskeltilbud, har andre behov for et integrert tilbud med mulighet til å konkurrere. Responsen på den nettbaserte spørreundersøkelsen tyder på at det primært er utviklingshemmede og/eller de med en relativt kraftig funksjonsnedsettelse som ønsker et spesialtilpasset tilbud.

Bedre informasjon om tilgjengelige tilbud er ikke alltid nok

At mangelen på informasjon er en viktig årsak til at ikke flere mennesker med funksjonsnedsettelser deltar i organisert idrett er en utbredt oppfatning. Svarene på den nettbaserte spørreundersøkelsen, og informasjon fra intervjuene har bidratt til å nyansere denne oppfatningen. Å enkelt kunne finne fram til informasjon er åpenbart av stor betydning for den delen av målgruppen som er på utkikk etter et tilbud. For denne delen av målgruppen kan mangel på informasjon være det som dreper lysten til å drive idrett. I målgruppen finnes imidlertid en Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser 5 betydelig andel som ikke definerer seg som potensielle idrettsutøvere. For å få denne delen av målgruppen med i idrett kreves ikke bare informasjon, det kreves en større innsats for å få de potensielle utøvere til å skjønne at idrett også er for dem.

Mobilisering gjøres mest effektivt ved bruk av lokale krefter

Mange i målgruppen har informasjon om tilgjengelige tilbud, men deltar likevel ikke i idrett. For noen skyldes en manglende deltakelse at det praktiske rundt treningen ikke er på plass. Tilgangen på aktivitetshjelpemidler, ledsagere og/eller transporttjenester har i tidligere studier blitt trukket frem som barrierer for deltakelse, og funnene i denne undersøkelsen bekrefter at innretningen av dagens ordninger er en medvirkende årsak til at utøvere slutter, og at mange driver idrett i mindre omfang enn hva de ønsker. Manglende deltakelse skyldes imidlertid også mangel på lyst i mange tilfeller. Når det gjelder den delen av målgruppen som ikke har lyst til å drive idrett, så virker de å ha behov for noen som kan vise dem at idrett både er mulig, og gøy. Lokale ambassadører fra idrettslagene kan her spille en viktig rolle. De kan gi nødvendig trygghet for at et idrettstilbud faktisk er en arena hvor en både kan få et sosialt fellesskap og oppleve mestring. Å rekruttere flere lokale ambassadører er trolig noe av det viktigste idretten kan gjøre for å øke idrettsdeltakelsen til mennesker med funksjonsnedsettelser.

Et sosialt miljø med kompetente trenere øker sannsynligheten for varig deltakelse i idretten

Det å sikre idrettsutøveres deltakelse i idrett over tid har vist seg å være en utfordring, ikke bare for paraidretten, men også for den ordinære idretten. Det utøverne virker å ha behov for om de skal bli værende i idretten, er et tilbud som utvikles i tråd med deres nivå og ambisjoner, og et sosialt fellesskap. I dette arbeidet spiller trenerne en nøkkelrolle. Målgruppen har behov for trenere som både har evnen til å skape et miljø der utøverne trives, og å legge til rette for en form for trening som matcher utøverens nivå og ambisjoner. Klarer trenerne dette virker det å være av mindre betydning akkurat hvilken idrett man driver, eller hvem man driver den med.

Tiltak for å øke målgruppens deltakelse i idrett må utøves på alle nivå innenfor idretten

Kompleksiteten i behov gjør det vanskelig å identifisere ett enkelt tiltak som helt sikkert vil løfte målgruppens deltakelse i organisert idrett. Isteden er det summen av flere mindre tiltak, på alle nivåer innenfor idretten, som har størst sannsynlighet for å lede til en økt rekruttering av målgruppen. Nøkkelen til suksess ligger i å gjennomføre tiltak som gir flere i målgruppen et ønske om å begynne med idrett, og en glede over å utøve idretten når de først er i gang.

Tiltak vi foreslår er bedre informasjon fra særforbund til klubb, og fra klubb til særforbund, en økt innsats for å løfte frem forbildeklubber, samt nasjonale og lokale forbilder, styrket samarbeid med foresatte og andre aktører utenfor idretten, styrket utdanning av trenere, bedre oppfølging av tilrettelagte anlegg og en innsats for å skape flere sosiale treffpunkter. Dette er alle tiltak som ligger innenfor idrettens ansvarsområde. I tillegg anbefaler vi at idretten vurderer å arbeide interessepolitisk for bedre tilrettelagt kroppsøving og bedre ordninger for aktivitetshjelpemidler, ledsagere og transport.

Flere av tiltakene knytter seg til at NIF, idrettskretser, særforbund og særkretser må fortsette å yte viktig støtte til de enkelte klubbene og fungere som et viktig bindeledd mellom aktørene som kan påvirke aktiviteten blant målgruppen. Tidligere har det blitt gjennomført flere større, nasjonale satsninger for å øke oppmerksomheten rundt paraidrett og gi personer i målgruppen mulighet til å teste ulike idretter. Effektene av disse tiltakene har vært uklare. Vår vurdering er at ressursene bør prioriteres til å støtte lokale krefter, slik at de lokale tilbudene og informasjonen som gis om tilbudene er best mulig.

Et godt paraidrettslig tilbud hviler på at ildsjelene ute i de lokale klubbene har tilgang på hjelp og kompetanse når det trengs. I dette arbeidet spiller de regionale fagkonsulentene innenfor paraidrett i idrettskretsene en viktig rolle. Det er disse som er best posisjonert til å hjelpe klubbene, eventuelt bruke sitt nettverk til å sette representanter i klubbene i kontakt med de riktige personene.

Samlet sett anbefaler vi ingen store, ressurskrevende tiltak, men flere mindre grep for å støtte og aktivisere de gode kreftene som allerede finnes ute i idrettslagene. Videre anbefaler vi at NIF vurderer om særforbundene i sum kan bli bedre til å støtte opp om idrettslagene gjennom en omprioritering av midlene som i dag brukes på paraidrett. Det å stimulere til opprettelsen av et tilbud der tilbud mangler, og det å følge opp idrettslagene med informasjon og støtte er ressurskrevende, og dermed vanskelig for små og mellomstore særforbund å få til. Det bør derfor i særlig grad vurderes om dagens finansieringssystemer i tilstrekkelig grad stimulerer til samarbeid mellom særforbund på dette området.

 

Hele rapporten kan du lese HER