Fagstafetten v/sosionom Karoline Bredeli
I løpet av min tid som sosionom ved Helsesportsenteret, er det en ting som har gått igjen som et tema i samtaler jeg har hatt med pasienter og pårørende. De savner informasjon om rettigheter, hvor eller hvem de skal henvende seg til og hvordan skal de gå frem for å få innvilget de rettighetene de har krav på. Som Jungelhåndboka, forsøker jeg å være en veiviser for de som har gitt opp eller ikke helt vet hvor de skal gå for å finne frem i denne jungelen.
Et vellykket re-/habiliteringsopphold forutsetter et godt tverrfaglig samarbeid. Like viktig er samhandlingen mellom de ulike tjenesteyterne i hjelpeapparatet. En stor del av min jobb går ut på å kartlegge pasientens behov for videre oppfølging når de kommer hjem igjen. Jeg er derfor ofte i kontakt med NAV og andre aktuelle instanser. Av ulike årsaker kan pasienter også ha behov for hjelp til å holde oversikt over og koordinere de tjenestene de mottar. Man kan da søke kommunen om å få tildelt en koordinator som vil få hovedansvaret for å sikre samordning at tjenestetilbudet rundt pasienten. Ved behov, kan man også søke kommunen om å få utarbeidet en individuell plan. Det er pasientens egne mål, ressurser og behov for tjenester som danner grunnlaget for den individuelle planen. Denne skal oppdateres kontinuerlig og være et dynamisk verktøy i koordinering og målretting av tjenestetilbudet til pasienten. Alle pasientene våre får tilbud om bistand ved søknad på koordinator og individuell plan, dersom de skulle ønske dette.
En kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse rammer i større eller mindre grad hele familien til den det gjelder. Hverdagslivet endrer seg, og noen ganger kan også samspillet i familien bli forandret. Vi har alle ulike måter å håndtere belastende hendelser på, noe som gir ulike reaksjonsmønstre. Barn som vokser opp med et søsken som har en kronisk funksjonsnedsettelse eller funksjonshemning, må forholde seg til et annet hverdagsliv enn sine jevnaldrende. Mange av disse søsknene blir veldig gode til å ta vare på andre, men det er også fare for at de ikke blir like gode til å håndtere/forholde seg til egne følelser og behov. Familieopphold er et tilbud som gis til barn/ungdom som er pasienter på senteret. Hit kan hele familien komme å være sammen i aktivitet i en uke. I tillegg til aktivitet blir det også gitt tilbud om samtalegrupper, søsken og foresatte hver for seg. Formålet med samtalegruppen for søsken, er å skape en arena hvor de kan sette ord på tanker og følelser om hvordan der er å ha et søsken med en kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse. Gruppen ledes av meg og tre av mine sykepleierkollegaer. Jeg er også barneansvarlig på senteret.
Min jobb forutsetter at jeg er oppdatert på hvilke hjelpetiltak som finnes. Jeg må vite hvor pasientene kan gå for å søke den hjelpen de trenger. Viktig for meg er også evnen til å bygge relasjon, skape tillit og vise empati. Jeg må kunne sette meg inn i menneskers ulike livssituasjoner og takle følelsene som kan komme til uttrykk gjennom samtaler.
Vi lever i et samfunn hvor tjenester og tiltak er bygd opp for å hjelpe de som har behov for det. Likevel er ikke realiteten alltid slik at man nødvendigvis får det man har rett på. Det er flere faktorer som spiller inn som egentlig ikke skulle vært av betydning, f.eks. hvor i landet du bor, hvilken bydel eller kommune du hører til. Det kan også være avgjørende hvem du møter på i hjelpeapparatet.
Jeg sender stafettpinnen videre til resepsjonsleder Marit Lerhol.
Karoline Bredeli, sosionom BHSS
